the killing

Serievurdering: The Killing

Det er lenge siden jeg har kommet med en serievurdering nå, og skal forsøke å gjøre opp for dette i de kommende ukene. Jeg starter opp med serien som er fersket i minnet, nemlig AMC-serien The Killing. Her kan dere se traileren for serien:

Dette er en dramaserie med et mordmysterium i sentrum. Serien er basert på den danske suksesserien “Forbrydelsen” fra 2007. Serien ble fulgt opp av en serie to “Forbrydelsen II” i 2009 og “Forbrydelsen III” er planlagt for 2012. Serien er solgt til flere land i sin originale tilstand, blant annet Norge og England. Her til lands gikk serien på NrK. Forbrydelsen ble nominert til ikke mindre enn tre Emmy-priser, to ganger som Beste internasjonale dramaserie og en for rolletolkningen til skuespiller Sofie Gåbøl. Den vant ikke noen av gangene, men vekket amerikansk interesse.

Amerikanere er kjent for lage sine egne versjoner av det meste, totalt allergiske mot undertekster som de er. Jeg satte derfor i gang serien med en viss skepsis i kofferten. For en gangs skyld var skepsisen helt ubegrunnet.

Seriens handling

Mens Forbrydelsen foregikk i København, så er The Killing lagt til Seattle. Et passende valg av flere årsaker. Klimaet er med på å bygge opp under den mørke stemningen – det er få steder i USA hvor det regner mer enn i Seattle og hvis jeg påstår at det regner i halvparten av scenene i serien, så er det muligens en overdrivelse. Men den er i hvert fall ikke grov… Alt fremstår grått og nokså deprimerende. Og jeg må bare få berømme måten den er filmet på. Flotte scener og bilder gjort på en unik måte, som til tider gir dypt inntrykk.

Jeg har ikke til hensikt å avsløre noe særlig om handlingen, mistenkte osv, men det jeg kan si er at vi følger tre hovedlinjer parallelt.

1. Politiet. I førersetet for serien og politiet finner vi Sarah Linden (den danske karakteren het Sarah Lund). Hun er en flink etterforsker som tenderer til å engasjere seg litt vel mye i sakene sine, slik at det gjerne går på bekostning av familieliv og fritid. Vi møter henne i sin siste dag på jobben – hus og heim er pakket ned og hun, forloveden og tenåringssønnen Jack skal forlate Seattle for solfylte Los Angeles og en ny start. Allerede fra første stund aner vi en viss usikkerhet hos Linden på om dette er det riktige valget.. Hun lar seg i hvert fall relativt enkelt overtale til å bli et par ekstra dager for å løse Rosie Larssen drapet. Dette er starten på konflikter både med forloveden Rick og sønnen, Jack. Linden er tilbakeholden og privat av natur og det er gjennom observasjon og over tid at vi lærer å forstå henne.

Med seg i etterforskningen får hun Stephen Holden, etterforskeren som er overført fra narko-avsnittet for overta jobben hennes. Han er ikke innstilt på en partner og ikke hun heller. De er ganske ulike i sin væremåte og etterforskningsstil og bruker innledningsvis en del tid på å irritere seg over, kjefte på hverandre og lære hverandre å kjenne. Holden tenderer til å balansere ytterst på kanten av hva som er etisk forsvarlig, men klarer som regel å hente seg inn igjen før det er for sent. Vi vet ikke helt hvor vi har han hele tiden, og det er nok også meningen. Både Linden og Holden er interessante karakterer hvor vi umiddelbart værer at det ligger issues  og lurer like under overflaten. Gradvis blir vi mer og mer kjent med dem ettersom serien skrider frem.

2. Familien Larssen. Når serien starter så får vi innblikk i et relativt lykkelig familieliv. Stanley Larssen driver et flyttefirma, kona steller hjemme og de har datteren Rosie som går på high school og to yngre sønner. Barnas tante er også en fast del av familien, hun avlaster og hjelper til så mye hun kan. Vi treffer også medlemmer av flyttefirmaet, klassekamerater, lærere og andre i den utvidede omgangskretsen til Rosie.

Etterhvert som tragedien er et faktum, så fortsetter vi å følge familien og hvordan de takler den nye hverdagen med sorg, sinne, fortvilelse, frykt og hevnlyst. Serieskaperne har gjort et klokt trekk i å la offerets familie være en del av serien på en så inkluderende måte. Ofte i krimserier som dette, så er hele fokuset på etterforskningen hvor offeret og familien bare blir en katalysator for selve mysteriumet og deretter statister i historien. I det virkelige liv så er det ikke slik at en families lidelse stopper selv om morderen er tatt.

Serieskaperne har virkelig gjort god research og brukte støttegrupper og pårørende etter lignende saker som rådgivere under utarbeidelse av manus og instruksjon av skuespillerne. Dette gir det en svært autentisk og ikke minst følelsesmessig edge som vi ikke alltid ser i slike serier.

3. Valgkampen til Richmond. Som en tredje innfallsvinkel i denne saken, så har vi valgkampledelsen til ordførerkandidat Darren Richmond. Vi er bare uker fra valget når Rosie Larssen saken dukker opp, og uten avsløre hvordan så påvirker saken valgkampen. Vi får her en mye mer kynisk og kald vinkel på hvordan andre folks nød blir et virkemiddel og hvordan de vurderer personers skjebne som en brikke på veien, selv om de er skyldige eller ikke.

Sesong 1 går over 13 episoder, hvor hver episode henspiller til en dag av etterforskningen. Serien er bygget opp med fokus på realisme. Her er det ingen fancy biljakter, store eksplosjoner eller intrikate spektralanalyser av støvkorn fra åsted ala CSI. Godt gammeldags detektivarbeid, fortvilelsen over å ha mistenkte uten å kunne gjøre noe med det, fordi dommere ikke vil gi ransakelsestillatelse osv. Det er karakterene som driver historien fremover, og alle karakterene tolkes godt av dyktige skuespillerne.

Serien har lånt mye av uttrykket fra den originale danske serien, og føles faktisk svært lite amerikansk. Faktisk er uttrykket mye mer nordisk/britisk enn vi er vandt til fra den kanten. Karakterene ser ekte ut, det er ingen duse lysfilter i bruk, været er til tider begredelig, og legg også merke til det nesten totale fravær av soundtrack i serien. Vanligvis fylles en hver scene med musikk i bakgrunnen som er med på å sette tonen og underbygge atmosfæren. Her er det de naturlige lydene som danner bakgrunnsteppet, og det er faktisk svært virkningsfullt.

Seriefreak mener

Dette er enda en kvalitetsserie fra AMC. I tone minner den om den kansellerte serien Rubicon som også lot karakterer drive historien og ikke hadde hastverk i sin fortellerstil. Liker du serier som The Wire, som også fokuserer på å fremstå realistisk og autentisk, så vil du nok like denne serien. Topp skuespillerne, en anti-amerikansk oppbygning og tone som underbygger historien og et god manus gjør dette til en svært god serie jeg med glede anbefaler.

Serien er dessuten fornyet for sesong 2, så da vet vi at det er mer The Killing så se frem til det kommende året.

Så hva venter du på? Sett i gang, så kanskje du får svaret på spørsmålet alle stiller seg.  Hvem drepte Rosie Larssen?

About SerieFreak

Mona er en selverklært SerieFreak og har egen blogg som beviser det. Er 35 år, utdannet siviløkonom fra NHH og godt etablert i Tønsberg med mann og to barn. Skriver også for nettstedet Serienytt.no

No comments yet... Be the first to leave a reply!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: